Skip to content 
Revmatisme påvirker ikke bare ledd og muskler, men kan også ha innvirkning på tannhelsen. Mange med revmatiske sykdommer, som revmatoid artritt (leddgikt), opplever utfordringer som munntørrhet, tannkjøttproblemer og smerter i kjeven. Betennelsen som rammer leddene, kan også påvirke munnhygienen, og redusert håndfunksjon gjør det ofte vanskeligere å gjennomføre daglig tannpuss. Medisiner som brukes til behandling av revmatisme kan også forverre disse problemene.
Det er viktig å være oppmerksom på symptomer som blødende tannkjøtt, kjevesmerter og vedvarende tørr munn. Denne artikkelen gir en oversikt over hvordan revmatisme kan påvirke tannhelsen, samt tips til riktig hjelp og behandling for å ivareta god munnhygiene.
Hva er revmatisme?
Revmatisme er en samlebetegnelse på over 200 ulike sykdommer som påvirker ledd, muskler og bindevev. Den vanligste formen er revmatoid artritt (leddgikt), en kronisk, autoimmun sykdom som fører til betennelse i leddene. Tilstanden kan også ramme andre deler av kroppen, inkludert øyne, hud og munn.
Mange opplever smerte, stivhet og nedsatt bevegelighet, spesielt i hender og fingre. Dette gjør daglige oppgaver, som tannpuss og bruk av tanntråd, mer utfordrende. Over tid kan dette bidra til dårligere munnhygiene, som igjen øker risikoen for tannkjøttsykdommer, karies og infeksjoner i munnhulen.
Revmatiske sykdommer utvikler seg ofte gradvis og varierer i intensitet. Selv milde symptomer kan påvirke tannhelsen dersom de ikke fanges opp og tilpasses med riktige hjelpemidler og rutiner. Tidlig innsats og samarbeid mellom lege og tannlege er viktig for å gi helhetlig behandling.
Hvordan revmatisme påvirker munnen
Personer med revmatisme har økt risiko for tannkjøttsykdommer som gingivitt og periodontitt. Dette skyldes både nedsatt munnhygiene som følge av redusert håndfunksjon, og betennelsesprosesser i kroppen som også kan ramme tannkjøttet. Tannkjøttet blir ofte mer sensitivt og kan blø lettere ved pussing.
I tillegg kan smerter og stivhet i kjeveleddet (temporomandibulær dysfunksjon) gjøre det vanskelig å tygge, gape eller snakke. Dette er særlig vanlig hos dem med revmatoid artritt, hvor kjeveleddet er et av de leddene som kan bli betente og smertefulle.
Mange pasienter tilpasser seg ved å bruke spesialhåndtak, elektrisk tannbørste eller munnhygieneverktøy med grepvennlig design. Sammen med tett oppfølging hos tannlege og tannpleier, kan dette redusere faren for alvorlige komplikasjoner i munnhulen og bevare tannhelsen lengst mulig.
Munntørrhet og medisiner ved revmatisme
Mange revmatikere opplever munntørrhet, også kalt xerostomi. Dette kan skyldes både selve sykdommen og bivirkninger fra medisiner som brukes for å dempe betennelser og smerter – spesielt metotreksat, biologiske legemidler og NSAIDs. Munntørrhet gir økt risiko for hull, sår, dårlig ånde og problemer med å spise og snakke.
Spyttets naturlige rolle er å beskytte tennene og nøytralisere syreangrep. Når spyttproduksjonen reduseres, blir emaljen mer sårbar for syreskader, og plakk fester seg lettere. Derfor er det viktig å bruke fluortilskudd og eventuelt produkter som stimulerer spyttproduksjonen, som tyggegummi uten sukker eller spesialgeléer.
Det finnes også reseptfrie og reseptbelagte midler for å lindre tørr munn. Tannlegen kan anbefale passende produkter og tilpasse behandlingsplanen etter din medisinske situasjon. Ved alvorlig munntørrhet bør du følges opp jevnlig for å hindre at tilstanden fører til tann- og tannkjøttproblemer.
Tannlegens rolle ved revmatiske sykdommer
Tannlegen spiller en viktig rolle i behandlingen av pasienter med revmatisme. Regelmessige kontroller gjør det mulig å oppdage tidlige tegn på betennelser, skader eller munntørrhet – og gripe inn før det utvikler seg til mer alvorlige problemer. Det er særlig viktig for pasienter med nedsatt håndfunksjon og redusert egenomsorg.
Tannlegen kan gi råd om tilpassede hjelpemidler, skreddersy munnhygienerutiner og samarbeide med revmatolog ved behov. Mange får også god hjelp fra tannpleier, som gir opplæring og støtte til å ivareta tannhelsen hjemme. Slik oppfølging reduserer risikoen for infeksjoner og tanntap.
Ved mer alvorlige tilfeller, som betennelse i kjeveleddet eller behov for tilpasset tannbehandling, kan det være aktuelt med henvisning til spesialist. Hos tannlege i Eiksmarka for eksempel, tilpasses behandlingen alltid til pasientens funksjonsnivå og behov – slik at du kan føle deg trygg og ivaretatt uansett sykdomsbilde.
Revmatiske sykdommer rammer millioner av mennesker – og mange vet ikke at tilstanden også kan skade tannkjøttet og tennene.
Her er hva du bør vite:
- Leddgikt kan føre til betennelse i kjeveleddene
Revmatoid artritt påvirker ofte små ledd – inkludert kjeven. Dette kan gi smerter, stivhet og redusert bevegelse når du snakker eller tygger. - Redusert håndfunksjon gjør tannpuss vanskelig
Ved flere revmatiske diagnoser svekkes grepet. Det blir vanskeligere å holde tannbørsten og bruke tanntråd – noe som igjen øker risikoen for plakk og tannstein. - Tørr munn er et vanlig symptom ved revmatisme
Flere revmatiske sykdommer (og medisiner mot dem) gir redusert spyttproduksjon. Munntørrhet gir økt risiko for hull i tennene, dårlig ånde og soppinfeksjoner. - Betennelser i munnhulen er vanligere hos revmatikere
Personer med revmatisk sykdom har høyere risiko for tannkjøttsykdom (periodontitt), som igjen kan forverre den generelle betennelsestilstanden i kroppen. - Tett samarbeid mellom tannlege og revmatolog er viktig
Regelmessige kontroller og tilpasset tannpleie er avgjørende for å opprettholde god munnhygiene og oppdage problemer tidlig. - Ergonomiske hjelpemidler gjør hverdagen enklere
Elektrisk tannbørste med tykkere håndtak, spesialbørster og tannskyll kan gjøre daglig tannpleie lettere for pasienter med nedsatt bevegelse.
Sammendrag
Revmatisme påvirker mer enn bare ledd og muskler – det kan også ha stor innvirkning på tannhelsen. Mange med revmatisk sykdom opplever munntørrhet, tannkjøttbetennelser og problemer med kjeveleddene. Disse utfordringene kan øke risikoen for tannproblemer og påvirke livskvaliteten betydelig.
For å forebygge og behandle komplikasjoner er riktig oppfølging hos tannlege og god munnhygiene avgjørende. Tilpassede tannpleierutiner basert på individuelle behov kan gjøre en stor forskjell. Med riktig hjelp og veiledning kan du beskytte både smilet og den generelle helsen din, til tross for utfordringene som revmatisk sykdom kan medføre.
Spørsmål og svar
Kan revmatisme påvirke tannhelsen min?
Ja, revmatiske sykdommer som leddgikt kan påvirke både kjeveledd, tannkjøtt og spyttproduksjon, noe som kan svekke tannhelsen over tid.
Hva er vanligste symptomer i munnen ved revmatisk sykdom?
Munntørrhet, smerte i kjeven, tannkjøttblødning, dårlig ånde og økt risiko for hull og betennelser er vanlige symptomer.
Hva er sammenhengen mellom leddgikt og tannkjøttsykdom?
Både leddgikt og periodontitt er betennelsessykdommer. Ubehandlet tannkjøttsykdom kan forverre revmatiske symptomer i kroppen.
Kan medisiner for revmatisme gi tannproblemer?
Ja, enkelte medisiner gir redusert spyttproduksjon, noe som øker risikoen for plakk, hull og sår i munnen.
Hvordan kan jeg pusse tennene med dårlig grep?
Bruk elektrisk tannbørste, tykt skaft og spesialtilpassede hjelpemidler. Spør tannpleier om råd som passer dine funksjonsnivåer.
Hvilken tannbehandling bør jeg få som revmatiker?
Du bør få jevnlig profesjonell tannrens, undersøkelse og tett oppfølging. Behandling tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og mobilitet.
Er det spesielle kostholdsråd for revmatikere og tannhelse?
Ja, begrens sukkerinntak og velg mat som er mild mot munnen. Godt kosthold styrker både immunforsvaret og tannkjøttet.
Hvilken type tannlege bør jeg velge?
Velg en tannlege som har erfaring med pasienter med revmatiske sykdommer, og som samarbeider med fastlegen eller revmatolog.
Kan revmatisk sykdom skade kjeven permanent?
Ja, ved alvorlig leddgikt kan kjeveleddet bli betent og stivt over tid. Det kan påvirke både tale og tyggefunksjon.
Hva kan jeg gjøre for å forebygge problemer?
Følg god munnhygiene, bruk hjelpemidler, gå til jevnlige kontroller og informer tannlegen om diagnosen din og medisinbruk.
