Skip to content 
Mandler i halsen er en viktig del av immunforsvaret, men de kan også påvirke tannhelsen. Hos både barn og voksne kan forstørrede eller betente mandler føre til problemer som dårlig ånde, hyppige infeksjoner og endringer i munnmiljøet. Dette kan skape bekymringer rundt en mulig sammenheng mellom mandlene og ulike tannproblemer.
I denne artikkelen utforsker vi hvordan mandlene kan påvirke tannhelsen og hvilke symptomer man bør være oppmerksom på. Vi ser også på situasjoner der det kan være aktuelt å vurdere fjerning av mandlene. Forståelsen av denne sammenhengen kan bidra til bedre helse både for munnen og resten av kroppen.
Hva er mandler og hvilken funksjon har de?
Mandler, eller tonsiller, er to små klumper av lymfevev som ligger bakerst i svelget – én på hver side. De fungerer som en del av kroppens immunforsvar, spesielt i barneårene, og beskytter mot bakterier og virus som kommer inn via munn og nese. Mandler fanger opp mikroorganismer og hjelper kroppen med å danne antistoffer.
Hos noen forstørres mandlene betydelig, eller de blir kronisk betente. Dette kan gi symptomer som svelgevansker, snorking, hyppige halsbetennelser og redusert allmenntilstand. I slike tilfeller kan mandlene miste sin beskyttende funksjon og heller bli en kilde til tilbakevendende infeksjoner og plager.
Selv om mandlene ofte krymper etter barndommen, kan de hos enkelte voksne forbli store eller utvikle lommer der bakterier og matrester samler seg – såkalte tonsillesteiner. Dette gir grobunn for dårlig ånde og betennelse, og kan skape problemer for både hals og tannhelse over tid.
Kan hovne mandler påvirke munnhygiene eller tannhelse?
Ja, det er en tydelig sammenheng mellom mandelhelse og tannhelse. Hovne eller betente mandler kan føre til dårlig ånde (halitose), spesielt når det dannes tonsillesteiner – små hvite klumper som består av matrester, døde celler og bakterier. Disse steinene sitter i mandellommene og avgir en karakteristisk lukt.
Dersom mandlene er smertefulle eller hovne, kan det gjøre det ubehagelig å pusse tennene grundig i bakre del av munnen. Dette fører til at bakteriebelegg og matrester får bygge seg opp, og dermed øker risikoen for tannkjøttbetennelse, hull og dårlig munnhelse. Ved tilbakevendende betennelser påvirkes også kroppens immunrespons, noe som kan bidra til økt sårbarhet for infeksjoner i munnhulen.
Langvarige plager med mandlene kan også endre munnens bakteriebalanse og føre til kronisk betennelsestilstand. Derfor er det viktig å se på munn og hals som en helhet, og involvere både lege og tannlege når symptomene vedvarer. God oppfølging kan hindre at halsproblemer får konsekvenser for tennene og tannkjøttet.
Når bør du oppsøke lege eller tannlege?
Du bør kontakte lege dersom du opplever gjentatte halsbetennelser, svelgevansker, snorking, nedsatt allmenntilstand eller har mistanke om tonsillesteiner. Hvis dårlig ånde vedvarer til tross for god munnhygiene, kan det være et tegn på underliggende mandelproblematikk som bør utredes.
Tannlegen kan også oppdage tidlige tegn på problemer relatert til mandlene, som betennelser i bakre del av munnhulen, endret bakterieflora eller vedvarende dårlig lukt. Ved mistanke kan tannlegen henvise deg videre til ØNH-spesialist (øre-nese-hals-lege) for vurdering av eventuell behandling eller fjerning.
Ved mer alvorlige tilfeller kan det være aktuelt med kirurgisk fjerning av mandlene (tonsillektomi), særlig dersom de gir gjentatte infeksjoner eller påvirker søvn og pust. Vurderingen gjøres individuelt, men tidlig dialog mellom tannlege og fastlege gir bedre oversikt over helheten og raskere tiltak der det er nødvendig.
Tiltak du kan gjøre hjemme ved gjentatte betennelser
God munnhygiene er alltid første forsvarslinje. Sørg for å pusse tennene godt to ganger daglig, også langt bak i munnen. Bruk gjerne en tungeskrape og skyll munnen med munnskyllevann uten alkohol for å redusere bakteriefloraen. Ved tendens til dårlig ånde kan sinkbasert munnskyll være nyttig.
For å redusere plager fra mandlene kan du forsøke å skylle munnen og halsen daglig med saltvann – det virker lindrende og kan hjelpe med å løsne tonsillesteiner. Drikk rikelig med vann for å holde slimhinnene fuktige, og unngå røyking eller irriterende stoffer som kan forverre betennelsestilstanden.
Ved tilbakevendende symptomer bør du dokumentere varigheten og hyppigheten. Ta gjerne bilder av mandlene hvis du ser hvite prikker eller puss. Dette gir legen bedre grunnlag for vurdering. Ikke nøl med å søke hjelp – tidlig tiltak kan forhindre at små irritasjoner utvikler seg til større problemer for både munn og kropp.
Mandler er en del av lymfesystemet og ligger bakerst i svelget, én på hver side.
Her er hvordan de kan henge sammen med munnhygiene og tannhelse:
- Kronisk betennelse i mandlene gir dårlig ånde
Bakterier kan samle seg i groper i mandlene og danne såkalte tonsillesteiner, som gir ubehagelig lukt og smak i munnen – og dårlig ånde. - Infeksjoner i mandlene kan spre seg til munnen
Ved hyppige halsinfeksjoner kan bakterier også påvirke tannkjøttet og skape et ugunstig miljø i munnhulen. Dette kan gjøre det vanskeligere å opprettholde god tannhelse. - Svelgvansker påvirker matvaner og munnhygiene
Store mandler kan gjøre det ubehagelig å spise og svelge. Dette kan føre til at man unngår mat som renser munnen naturlig – som frukt og grønnsaker – og dermed øker risikoen for plakk og karies. - Munnpusting grunnet store mandler gir tørre slimhinner
Barn og voksne med store mandler puster ofte med åpen munn, noe som kan føre til tørr munn. Tørrhet reduserer spyttproduksjon og gjør det lettere for bakterier å formere seg. - Fjerning av mandler kan gi positiv effekt for munnhelse i visse tilfeller
Hos pasienter med kronisk betennelse eller tilbakevendende infeksjoner, kan fjerning av mandlene redusere dårlig ånde og forbedre munnhygiene.
Sammendrag
Mandlene i halsen har en viktig immunologisk funksjon, men kan noen ganger påvirke tannhelsen negativt.
Dette gjelder spesielt ved kroniske infeksjoner, dårlig ånde eller munnpusting, som over tid kan bidra til problemer i munnhulen. Samspillet mellom tannhelse og øre-nese-hals-problematikk er tettere enn mange er klar over, og det kan derfor være nyttig å forstå hvordan disse områdene påvirker hverandre.
Opplever du hyppige sår i halsen, tonsillesteiner eller vedvarende dårlig ånde uten en klar årsak? Da kan det være smart å oppsøke både tannlege og ØNH-spesialist for en grundig vurdering. Sammen kan de finne årsaken og bidra til bedre helse og livskvalitet.
Spørsmål og svar
Hva er mandlene i halsen?
Mandler er to klumper av lymfevev som ligger bakerst i svelget og fungerer som en del av kroppens immunforsvar – særlig hos barn.
Kan mandler gi dårlig ånde?
Ja, bakterier i mandelgroper kan danne tonsillesteiner som gir vond lukt fra munnen og dårlig smak.
Er det vanlig å fjerne mandlene hos voksne?
Det er mindre vanlig enn hos barn, men voksne med kronisk halsbetennelse, pustevansker eller dårlig ånde som ikke bedres, kan få tilbud om fjerning.
Hvordan henger mandler og tannhelse sammen?
Infeksjoner i mandlene kan påvirke munnhulen indirekte gjennom bakterieflora, svelgvansker og pustevaner som fører til tørre slimhinner.
Hva er symptomer på problemer med mandlene?
Hyppig halsvondt, svelgvansker, dårlig ånde, feber, trøtthet og synlige hvite flekker eller steiner på mandlene.
Hvordan vet jeg om jeg har tonsillesteiner?
Du kan merke vond lukt, klumpfølelse i halsen eller se hvite prikker bak i svelget. Tannlege eller lege kan bekrefte funnet.
Kan mandlene påvirke tannkjøttet?
Ja, ved kronisk betennelse eller redusert spyttmengde kan det skape ubalanse som gir økt risiko for tannkjøttbetennelse.
Hvor lenge er man sykemeldt etter fjerning av mandler?
Hos voksne varer vanligvis sykemeldingen 1–2 uker, da operasjonen kan gi mer smerte og lenger tilhelingstid enn hos barn.
Er det risikabelt å fjerne mandlene?
Det er generelt trygt, men som ved alle inngrep finnes det risiko for blødning, infeksjon og smerter etter operasjonen.
Når bør man kontakte lege eller tannlege?
Ved vedvarende dårlig ånde, halsbetennelser som gjentar seg, eller mistanke om tonsillesteiner – spesielt hvis det påvirker livskvalitet eller munnhygiene.
