Skip to content 
Sjøgrens syndrom er en kronisk autoimmun sykdom som først og fremst rammer kroppens kjertler, særlig de som produserer spytt og tårer. Resultatet er nedsatt tåre- og spyttproduksjon, noe som fører til symptomer som tørre øyne og tørr munn. Sykdommen forekommer oftest hos kvinner, og rundt 90 prosent av de som får diagnosen er kvinner i voksen alder.
Sjøgrens kan opptre som en primær sykdom (primært Sjøgrens syndrom) eller som en del av andre revmatiske sykdommer som revmatoid artritt eller systemisk lupus erythematosus – da kalt sekundært Sjøgrens syndrom. Symptombildet varierer fra person til person, men tørrhet i slimhinner er det mest fremtredende.
Munntørrhet kan føre til hull i tennene, økt risiko for betennelse, svekket smaksans og ubehag ved spising og snakking. Derfor spiller tannlegen en viktig rolle i å oppdage og følge opp pasienter med Sjøgrens sykdom. Tidlig diagnose og riktig behandling kan redusere plager og forebygge varige skader i munnhulen.
Hva er Sjøgrens syndrom?
Sjøgrens syndrom er en autoimmun sykdom hvor kroppens immunsystem angriper egne kjertler, spesielt tåre- og spyttkjertlene. Dette fører til en kronisk betennelse som gradvis reduserer kjertlenes evne til å produsere væske. Resultatet er vedvarende tørrhet i øyne og munn, men sykdommen kan også påvirke hud, nese, hals og i noen tilfeller indre organer.
Det skilles mellom primært Sjøgrens syndrom, som opptrer alene, og sekundært Sjøgrens syndrom, som oppstår sammen med andre revmatiske sykdommer. Mange får også symptomer som tretthet, leddsmerter og hovne spyttkjertler. Kvinner rammes oftest, og sykdommen oppstår vanligvis i 40–60-årsalderen.
Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer, blodprøver (bl.a. SSA-antistoff), måling av spytt- og tåreproduksjon og eventuelt vevsprøve fra spyttkjertel. Det er viktig å skille Sjøgrens syndrom fra andre tilstander med lignende symptomer. Sykdommen kan være krevende å leve med, men det finnes tiltak som kan bedre livskvaliteten og bremse utviklingen.
Slik påvirker sykdommen munnhulen
Tørr munn (xerostomi) er et av de mest plagsomme symptomene ved Sjøgrens syndrom. Når spyttproduksjonen reduseres, blir munnens naturlige beskyttelse svekket. Spyttet hjelper til med å skylle bort bakterier og nøytralisere syrer – uten det øker risikoen for hull i tennene, tannkjøttbetennelse og soppinfeksjoner.
Personer med Sjøgrens sykdom rapporterer ofte om sårhet i munnslimhinnen, sprekker i munnvikene, vanskeligheter med å svelge tørr mat og en konstant følelse av tørst. I tillegg blir smaken ofte redusert, og mange får dårlig ånde. Uten tiltak kan munntørrhet føre til både funksjonelle og sosiale utfordringer.
Over tid kan det også oppstå skader på tenner og fyllinger, selv hos pasienter med god munnhygiene. Derfor er det viktig at både pasient og tannlege er oppmerksomme på endringer i munnhulen. Regelmessig oppfølging, tilpasset forebygging og tidlig behandling er avgjørende for å bevare tannhelsen.
Tannlegens rolle ved Sjøgrens syndrom
Tannlegen har en sentral rolle i både å oppdage og behandle symptomer relatert til Sjøgrens syndrom. Mange pasienter får først stilt diagnosen hos tannlege etter klager om tørrhet, økt hullfrekvens eller munnsår. Ved mistanke om autoimmun sykdom bør tannlegen henvise videre til lege eller revmatolog for vurdering og utredning.
Behandlingen i munnhulen består ofte av forebyggende tiltak som fluorbehandling, tett oppfølging og grundig opplæring i god munnhygiene. I tillegg vil tannlegen kunne anbefale spyttstimulerende midler eller kunstig spytt, samt munnspray og gel for å lindre plager i slimhinnene.
For pasienter med sekundært Sjøgrens syndrom, som også lever med andre revmatiske sykdommer, er det ekstra viktig med koordinert oppfølging. Tannlegen bør samarbeide med lege og eventuelt øyelege for å sikre helhetlig behandling. Målet er å begrense konsekvensene av munntørrhet og bidra til å opprettholde både funksjon og livskvalitet.
Tiltak som kan lindre munntørrhet
Selv om det ikke finnes en kur mot Sjøgrens syndrom, finnes det mange tiltak som kan redusere tørrheten og bedre hverdagen. Først og fremst bør man stimulere spyttproduksjonen. Dette kan gjøres ved å tygge sukkerfri tyggegummi, bruke sugetabletter eller medisinske preparater som stimulerer spyttkjertlene.
Det finnes også mange reseptfrie produkter som kunstig spytt, munnspray og gel som smører slimhinnene og gir midlertidig lindring. Det er viktig å unngå faktorer som forverrer tørrheten, som kaffe, alkohol, røyk og sukkerholdig drikke. Bruk av luftfukter i rommet kan også hjelpe, spesielt om natten.
Tannlegen kan tilby ekstra fluorbehandling og følge opp med hyppige kontroller for å oppdage begynnende hull tidlig. I tillegg bør man bruke en skånsom tannkrem uten natriumlaurylsulfat og myk tannbørste. God egenomsorg og jevnlig profesjonell oppfølging er nøkkelen til å håndtere munntørrhet og redusere risikoen for komplikasjoner.
Munntørrhet er et av de vanligste symptomene ved Sjøgrens syndrom. Her er det du bør vite:
- Tilstanden forekommer som primært Sjøgrens syndrom (uten annen bakenforliggende sykdom) eller sekundært Sjøgrens syndrom, ofte i sammenheng med revmatiske sykdommer som revmatoid artritt eller systemisk lupus.
- Kroppens immunforsvar angriper spytt- og tårekjertler, som fører til nedsatt tåre og spyttproduksjon.
- Dette gir typisk tørr munn, tørre øyne, en følelse av rusk, hovne spyttkjertler og generell tørrhet i slimhinner.
- Tørr munn øker risikoen for hull i tennene, infeksjoner og ubehag ved spising og snakking.
- Diagnosen stilles gjennom blodprøver (SSA/SSB-antistoffer), måling av spytt/tåreproduksjon og eventuelt vevsprøver.
- Behandlingen er symptomlindrende: kunstig spytt og tårevæske, gode rutiner for munnhelse og tverrfaglig oppfølging.
Sammendrag
Sjøgrens syndrom er en vanlig autoimmun sykdom som ofte gir kronisk tørrhet i øyne og munn. Spyttkjertlenes funksjon reduseres, noe som øker risikoen for tannproblemer som hull og infeksjoner. Munntørrhet kan også påvirke livskvaliteten negativt, da det kan gjøre det vanskelig å spise, snakke og sove komfortabelt.
For å håndtere symptomene effektivt er det viktig med tett oppfølging fra både tannlege og revmatolog. Regelmessige tannlegebesøk kan forebygge tannskader, mens en revmatolog kan bidra med behandling som lindrer de underliggende autoimmune prosessene. Med riktig tilpassede tiltak kan personer med Sjøgrens syndrom opprettholde god helse og en bedre hverdag til tross for utfordringene.
Spørsmål og svar
Hva er Sjøgrens syndrom?
Sjøgrens syndrom er en kronisk autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar feilaktig angriper egne kjertler som produserer spytt og tårer. Dette fører ofte til symptomer som tørre øyne og tørr munn, men kan også påvirke andre deler av kroppen. Sykdommen utvikler seg over tid og kan variere i alvorlighetsgrad fra person til person.
Hvem rammes oftest av Sjøgrens syndrom?
Omtrent 90 prosent av pasientene er kvinner, og sykdommen opptrer oftest hos personer i alderen 40 til 60 år. Det er imidlertid mulig å få diagnosen både i yngre og eldre aldersgrupper. Kvinner er særlig utsatt, noe som kan knyttes til hormonelle faktorer og genetisk predisposisjon.
Hva er forskjellen på primær og sekundær Sjøgrens?
Primær Sjøgrens syndrom forekommer når sykdommen opptrer alene, uten tilknytning til andre sykdommer. Sekundær Sjøgrens oppstår derimot i forbindelse med andre autoimmune sykdommer, som for eksempel revmatoid artritt, lupus eller sklerodermi. Sekundær Sjøgrens kan innebære en mer kompleks sykdomsforløp på grunn av kombinasjonen av sykdommer.
Hvorfor blir munnen så tørr?
Tørr munnen skyldes at spyttkjertlene blir inflammerte, noe som reduserer eller stopper produksjonen av spytt. Mangelen på spytt fører til tørrhet, problemer med å svelge mat, og økt risiko for tannråte og hull i tennene. Spytt spiller en viktig rolle i å beskytte tennene og holde munnhulen fuktig, så nedsatt spyttproduksjon kan ha stor innvirkning på tannhelsen.
Kan sykdommen påvirke andre organer?
Ja, Sjøgrens syndrom kan også ramme andre organer i kroppen, spesielt i mer alvorlige tilfeller. Dette kan inkludere ledd, hud, nyrer, lunger, lever og nervesystemet. Betennelse i disse områdene kan føre til smerter, tretthet, utslett eller andre symptomer. I sjeldne tilfeller kan Sjøgrens også øke risikoen for lymfom, en type kreft i lymfekjertlene.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles ved en kombinasjon av flere metoder. Dette inkluderer nøye kartlegging av symptomer, blodprøver som ser etter spesifikke antistoffer, måling av spyttproduksjon, og eventuelt vevsprøve fra leppekjertlene for å se etter tegn til betennelse. Øyelegen kan også undersøke graden av tørre øyne ved hjelp av spesielle tester som Schirmers test.
Finnes det en kur?
Det finnes foreløpig ingen kur for Sjøgrens syndrom, men symptomene kan lindres med riktig behandling og oppfølging. Legemidler som betennelsesdempende midler, kunstig spytt og tårevæske, samt tiltak som god tannhelse og livsstilsendringer, kan bidra til å bedre livskvaliteten hos dem som er rammet.
Hvordan beskytter jeg tennene?
For å beskytte tennene er god munnhygiene avgjørende. Puss tenner med fluortannkrem morgen og kveld, bruk fluor-tabletter eller munnskyll, og sørg for regelmessige besøk hos tannlege eller tannpleier. Fluor hjelper med å styrke tannemaljen og redusere risikoen for hull, som er ekstra viktig ved tørr munn.
Hva slags produkter hjelper mot munntørrhet?
Det finnes en rekke produkter som kan lindre munntørrhet. Dette inkluderer kunstig spytt, munnspray, fuktgel, sukkerfri tyggegummi og pastiller som stimulerer spyttproduksjonen. Enkelte produkter inneholder også fluor, som gir ekstra beskyttelse mot tannskader.
Når bør jeg kontakte lege eller tannlege?
Det er viktig å kontakte lege eller tannlege hvis du opplever vedvarende tørrhet i munn, øyne eller andre slimhinner, særlig hvis det fører til ubehag eller funksjonsvansker som svelgeproblemer. Tidlig diagnose og behandling kan bidra til å forhindre forverring av symptomer og redusere risikoen for komplikasjoner.
