Cheilitt, også kjent som betennelse i munnvikene, er en vanlig tilstand som rammer mange, spesielt barn, eldre og personer med svekket immunforsvar. Denne tilstanden fører til smertefulle og irriterende sår i munnvikene, ofte med sprukket og tørr hud.
En av de vanligste formene for cheilitt er angulær cheilitt, som skyldes soppinfeksjoner, bakterielle infeksjoner, eller en kombinasjon av begge.
I denne artikkelen vil vi ta en nærmere titt på årsakene, symptomene og behandlingsalternativene for cheilitt, med et spesielt fokus på angulær cheilitt, og hvordan man kan forhindre at tilstanden kommer tilbake.
Hva er cheilitt?
Cheilitt er en betennelse i leppene eller munnvikene som ofte fører til tørre, sprukne og smertefulle sår.
Tilstanden kan oppstå på grunn av flere faktorer, og i mange tilfeller er den forårsaket av infeksjoner med sopp, som for eksempel Candida albicans, eller bakterier som Staphylococcus aureus. Cheilitt kan være akutt eller kronisk og rammer både barn og voksne.
Angulær cheilitt: Hva skyldes det?
Angulær cheilitt er en type cheilitt som oppstår i munnvikene, også kalt anguli oris. Denne formen er ofte forbundet med en soppinfeksjon forårsaket av Candida albicans, men det kan også skyldes bakterielle infeksjoner eller en kombinasjon av begge.
Mennesker med nedsatt immunforsvar, eldre pasienter, og personer med diabetes er spesielt utsatt for å utvikle angulær cheilitt.
Tilstanden kan også utløses av ytre faktorer som overdreven fuktighet rundt munnen, ofte på grunn av spytt som samler seg i munnvikene, noe som gir grobunn for sopp og bakterier.
Symptomer på cheilitt
De vanligste symptomene på cheilitt inkluderer:
- Tørre og sprukne lepper: Huden rundt leppene kan bli rød, tørr og flassende.
- Sår i munnvikene: Spesielt ved angulær cheilitt oppstår det små sår som kan være smertefulle.
- Sprekker og betennelser: Området kan bli rødt og hovent, og enkelte ganger kan det dannes puss.
- Kløe og irritasjon: Mange opplever ubehag, kløe og en brennende følelse i munnvikene.
Disse symptomene kan variere i intensitet, avhengig av alvorlighetsgraden av tilstanden og hva som forårsaker den.
Hva er årsaken til cheilitt?
Årsakene til cheilitt kan være mange, men de vanligste inkluderer:
- Soppinfeksjoner: Sopp, spesielt Candida albicans, er en vanlig årsak til cheilitt, særlig hos personer med et svekket immunforsvar.
- Bakterielle infeksjoner: Staphylococcus aureus kan også spille en rolle i utviklingen av cheilitt, særlig når hudens naturlige beskyttelsesbarriere er svekket.
- Vitaminmangel: Mangel på vitamin B12, jern eller folsyre kan bidra til utviklingen av cheilitt, særlig hos eldre eller underernærte individer.
- Tørre lepper og hud: Fuktmangel kan føre til sprekker og sår, som deretter blir infisert.
- Bruk av tannproteser: Dårlig tilpassede proteser kan samle spytt og bakterier i munnvikene, noe som kan føre til angulær cheilitt.
Hvordan behandles cheilitt?
Behandlingen av cheilitt avhenger av årsaken til tilstanden. Dersom tilstanden skyldes en soppinfeksjon, vil legen vanligvis foreskrive en soppdrepende krem som påføres munnvikene flere ganger daglig. Ved bakterielle infeksjoner kan en antibakteriell salve eller krem være nødvendig.
For å lindre symptomer og fremme heling kan det være nyttig å følge disse rådene:
- Bruk fuktighetskrem: Påfør en fuktighetskrem eller leppepomade på det berørte området for å hindre at huden tørker ut.
- Unngå å fukte leppene med tungen: Dette kan forverre irritasjonen og gi grobunn for bakterier og sopp.
- Få tilpasset tannproteser: Hvis du bruker tannproteser, er det viktig at disse passer ordentlig for å forhindre at spytt samler seg i munnvikene.
- Oppretthold god munnhygiene: Puss tennene to ganger daglig og bruk tanntråd for å minimere mengden bakterier i munnen.
- Kosttilskudd: Hvis cheilitten skyldes vitaminmangel, kan legen anbefale kosttilskudd med vitamin B12, jern eller folsyre.
Hvordan kan cheilitt forebygges?
For å forhindre cheilitt i å oppstå eller komme tilbake, er det viktig å opprettholde god leppe- og munnhygiene.
Her er noen tips for å redusere risikoen:
- Hold leppene fuktige: Bruk en god leppepomade for å hindre at leppene blir tørre og sprekker opp.
- Unngå overdreven fuktighet i munnvikene: Hvis du har en tendens til å samle spytt i munnvikene, kan det være nyttig å tørke området regelmessig.
- Spis et balansert kosthold: Sørg for at du får i deg tilstrekkelige mengder vitamin B12, jern og folsyre, spesielt hvis du er utsatt for cheilitt.
- Besøk tannlegen regelmessig: En tannlege kan bidra til å identifisere og behandle tidlige tegn på angulær cheilitt, spesielt hvis du bruker tannproteser.
Sammendrag
Cheilitt, også kjent som betennelse i munnvikene, er en vanlig tilstand som kan føre til tørr, sprukken og smertefull hud. Angulær cheilitt, som rammer spesielt munnvikene, skyldes ofte soppinfeksjoner som Candida albicans, men kan også være forårsaket av bakterier eller vitaminmangel.
Tilstanden rammer både barn, eldre og personer med svekket immunforsvar. Behandling inkluderer bruk av soppdrepende eller antibakterielle kremer, samt fuktighetskrem for å holde området rundt leppene mykt.
For å forebygge cheilitt anbefales god leppe- og munnhygiene, et balansert kosthold og riktig tilpassede tannproteser.
Spørsmål og svar
Hva er cheilitt?
Cheilitt er en betennelse i leppene eller munnvikene som kan forårsake tørr, sprukken og hos barn
smertefull hud.
Hva er angulær cheilitt?
Angulær cheilitt er en type betennelse som oppstår i munnvikene, ofte på grunn av en infeksjon med sopp eller bakterier.
Hva er årsakene til cheilitt?
Cheilitt kan skyldes soppinfeksjoner, bakterielle infeksjoner, vitaminmangel, tørre lepper eller dårlig tilpassede tannproteser.
Hvordan behandles cheilitt?
Behandlingen avhenger av årsaken, men kan inkludere bruk av soppdrepende eller antibakterielle kremer, samt fuktighetskrem for å lindre symptomer.
Hvordan forebygger man cheilitt?
God leppe- og munnhygiene, balansert kosthold og riktig tilpassede tannproteser kan hjelpe til med å forebygge cheilitt.
Er cheilitt alvorlig?
Cheilitt er vanligvis ikke alvorlig, men dersom den blir kronisk eller ikke behandles riktig, kan det føre til komplikasjoner.
